Dette kapitlet handler om mat som kulturformidler. Sentrale spørsmål er: Hva spiser man i Tyskland? Hva er typisk tysk mat? Hva betyr noen av de rare matnavnene «Kalter Hund» og «Wackelpeter»? I tillegg lærer elevene om tysk øl- og vintradisjon.

Grammatikken tar opp igjen adjektivbøyningen og introduserer gradbøying av adjektiv.

Førlesning

La elevene lage assosiogrammer med ordet «Essen» i midten. Hva tenker de på når de hører dette ordet? Skriv flere av assosiogrammene på tavla.

Was ist dein Lieblingsessen?
Wie oft isst du dein Lieblingsessen?
Was bedeutet gutes Essen für dich?
Was trinkst du gern?
Wie viele Mahlzeiten hast du am Tag?
Welche ist die wichtigste Mahlzeit?

Se også på bildene på sidene 74–75 og 79, og spør hva elevene ser. Hvor kan bildene være tatt? Hva slags mat spiser de? Hva slags mennesker spiser på steder som er vist på side 79? Hva ville elevene ha bestilt?

Was sieht man auf dem Bild?
Wo ist das Lokal?
Welche Gerichte kann man hier essen?
Wer isst in so einem Lokal?
Was würden die Schüler essen?

Tekstene

A

A-teksten handler om hva tre tyske ungdommer spiser i løpet av en dag. Denne teksten egner seg for alle, og den er et fint utgangspunkt for en diskusjon om norske matvaner og mattradisjoner.

Sag mal was!-oppgaven på side 79 er et morsomt rollespill, hvor elevene kan utfolde seg på kafé eller på restaurant. La elevene lage menyer. Det kan sette en ekstra spiss på oppgaven dersom alle kler seg ut og lager kafé. Hva med å lage en klassekonkurranse, der beste kostyme, beste manus, morsomste idé osv. blir kåret?

B

Hva spiser man egentlig i Tyskland? Innholdet dreier seg om at maten i Tyskland er internasjonal og preget av at det bor mennesker fra mange ulike land og kulturer i Tyskland.

Sag mal was!-oppgaven er en spørreundersøkelse om måltider og hva man spiser.

C

Teksten handler om rare navn på tysk mat og egner seg godt til differensiering. Noen kan lese teksten og oversette den, mens andre kan finne ut mer om maten som blir beskrevet. Andre kan prøve å finne oppskrifter på retter på Internett. Del gjerne elevene i smågrupper og la dem fortelle om de ulike rettene. Noen kan gjerne finne rare navn på matretter i Norge og forklare hva de er på tysk, for eksempel: «Smalahove», «Tilslørte bondepiker», «Fårikål».

Bruk i denne forbindelse gjerne oppgaver i arbeidsboka, der finner vi flere eksempler på typisk (og kanskje rar) norsk mat.

Sangen Schokolade av «Deine Freunde» fra Hamburg har en morsom musikkvideo som ligger på YouTube.

Landeskunde

Tyskland er kjent for sitt gode øl, og nesten hver eneste by i Tyskland har sitt eget ølslag. I denne teksten lærer elevene om tradisjonene bak den kjente drikken. Ølet fra de ulike stedene har ofte byens navn som sitt eget, for eksempel:
Lüneburger Pilsner fra Lüneburg
Kölsch fra Köln
Berliner Kindl fra Berlin
Holsten kom opprinnelig fra Kiel, hovedstaden i Schleswig-Holstein, men lages nå i Hamburg.
Flensburger Pilsner fra Flensburg

Oppgavene

Oppgavene er i stor grad sentrert rundt temaet «Essen». Det er rollespill og intervjuer som godt egner seg for alle elever. Hvis du ønsker det for variasjonens skyld, kan du gjerne fordele noen av dem på tyskgruppen. Noen jobber med internettoppgaven og presenterer resultatet sitt for de andre. Andre kan foreta en spørreundersøkelse som legges fram. Kanskje du kan få hjelp av mattelæreren til å lage diagrammer som viser mattrenden i klassen. En tredje gruppe lager rollespill.

Oppgavene i arbeidsboka handler om adjektivbøyning. Repeter skjemaene for sterk og svak bøyning i minigrammatikken, og ta enkle illustrative eksempler på tavla før elevene jobber med oppgavene, for eksempel:

Ein starker Mann
Eine starke Frau
Ein starkes Kind

Der nette Mann
Die nette Frau
Das nette Kind
Die netten Hunde

Frischer Wind
Deutsches Bier
Schöne Frau
Interessante Bücher

Det er viktig at elevene har fått god trening i adjektivbøyning før de jobber med spillet. For de aller svakeste kan det være hensiktsmessig å gjennomføre spillet med skjemaer.

Når det gjelder gradbøyning av adjektiv på tysk, må elevene lære den største forskjellen mellom norsk og tysk (og engelsk). På tysk bruker vi ikke mer og mest, selv om det kan bli svært mange stavelser og lange ord. Det heter altså «der spannendste Film» og ikke «der meist spannende Film».