Ressursstoff

• Intro til lærerressursen

  Lærerressursen er tenkt som et godt arbeidsverktøy for deg som bruker Servus! i undervisningen. Her finner du tanker og ideer om de ulike kapitlene, fasit, ekstra oppgaver, kopimateriell, sanger og noter, forslag til pedagogiske leker, gode internettadresser og annen nyttig informasjon.

  Jeg har bevisst valgt å være forsiktig med for detaljstyrte forslag til gjennomføring av undervisningen. Lærere er forskjellige og det finnes ikke ett riktig undervisningsopplegg. Der det er naturlig, kommer jeg med forslag til opplegg som har fungert godt i mine klasser.

  Servus! følger en naturlig grammatisk progresjon, og det er rikelig med øvingsoppgaver i arbeidsboken og på elevnettsida. Jeg ønsker sterkt å påpeke at det ikke er meningen at alle språklige utfordringer som dukker opp i lesetekstene skal behandles som grammatisk tema. Det er viktig at elevene kan lese så mye tysk som mulig, uten at språket til enhver tid blir problematisert. Når det dukker opp preposisjonsuttrykk eller adjektivbøyning i en tekst lenge før dette behandles som tema, er det kun viktig at elevene forstår innholdet, og at grammatikken ikke er et tema.

  Jeg håper at du vil finne mye godt materiale i Servus! som grunnlag for en spennende og kreativ tyskundervisning.

  Lykke til!

  Anne-Marie Schulze

• Kapittelåpnere

  Det er mange fine bilder i Servus! og disse bildene er små tekster i seg selv. Elever liker godt å jobbe med bilder, og mange kan snakke mye mer rundt et bilde enn om en skriftlig tekst. I Servus! begynner hver leksjon begynner med en kapittelåpner, en såkalt pretekstuell side. Denne siden består av bilder som er ment å være en tematisk oppstart til leksjonen. Det følgende er noen tips til spørsmål du som lærer kan bruke i forbindelse med bilder du finner i leksjonene. Spørsmålene må selvsagt nivåjusteres i forhold til hvor man befinner seg i tyskundervisningen.

  1. Finn så mange substantiver du kan på bildet. (med eller uten ordbok)
     Del dem inn i hankjønn, hunkjønn og intetkjønn.
  2. Finn så mange verb som mulig på bildet. (med eller uten ordbok)
     Bøy noen av dem i alle personer.
     Hvilke verb er sterke og hvilke er svake?
  3. Hvor mange farger finner du på bildet? (med eller uten ordbok)
     Hvor mange adjektiver finner du? (med eller uten ordbok)
  4. Hvor mange ord som finnes på bildet kan du på tysk? (Lag gjerne konkurranse i klassen.)
  5. Grupper ordene på bildet (farger, personer, klær, planter, dyr …).
  6. Skriv spørsmål til en av personene på bildet. Hva svarer han eller hun?
  7. Hvem ser du på bildet?
  8. Hva gjør personen/e?
  9. Hva tror du de tenker på?
  10. Hva ser de på?
  11. Hvordan ser personen/e ut?
  12. Hva har de på seg?
  13. Hvor bor de? Beskriv bostedet.
  14. Hva jobber de med?
  15. I hvilket humør er personen/e?
  16. Hva er yndlingsmaten/-filmen/-musikken/-landet etc. til en av personene på bildet?
  17. Skriv en tekst om/til bildet. Det kan være en dagbokside/et intervju/en mail/en indre monolog etc.
  18. Liker du bildet? Hvorfor/hvorfor ikke?
  19. Hvilken årstid er det?
  20. Hvor er bildet fra?
  21. Skriv en fortelling om en av personene/dyrene/bygningene etc. på bildet.
• Hvordan utvikle skriveferdigheten?

  Hvordan utvikle skriveferdigheten (pdf, 315 kb)

  
  

  1. Fra ord til setning
  2. Fra setning til tekst (konjunksjoner, subjunksjoner, tekststruktur, sjanger)
  3. Fra å reprodusere tekst til kreativ skriving

  I nybegynnerundervisningen må elevene trene på å konstruere enkle setninger

  Etter hvert må setningene utvikles til hele tekster

  Jobbe med ordforråd, setningsoppbygging, ordstilling

  Skrive ulike sjangre

  Legge til rette for ulike skrivesituasjoner

  
  

  Enkle skriveøvelser

  1. Kombinere ord og bilde
  2. Lage assosiogrammer til ulike temaer (am Bahnhof, in der Schule, etc.)
  3. Finne motsetninger (Antonyme finden)
  4. Kryssord
  5. Bruke alfabetet og finne flest mulig ord til hver bokstav (1. time tysk)
  6. Lage setninger av „Wortsalat“
  7. Oppgave: Das Alphabet
     • Affe, Ameise, Arbeit, Auto…
     • Bier, Buch, Baden, BMW…
     • Cola, Currywurst, Chor, Chemnitz…
     • Ding, Dame, dumm, Dortmund, Dorf…
     • Essen, Esel, Eltern, einsam…
     • Fisch, Familie, Fantasie, Film, froh…
  8. Jobbe med rettskriving: Diktat
  9. Lese en tekst, elevene skriver spørsmål til teksten
  10. Skrive for så å snakke: En elev leser en tekst avsnitt for avsnitt, medeleven tar notater, og bruker deretter notatene til å forklare teksten tilbake for den som leste
  11. Bruke fotografier/bilder for å lage fiktive personfortellinger
  12. Bruke kunstbilder som skrivemotivasjon (Følelser, skildre inntrykk, lage en historie)
  13. Bruke bilder som skrivemotivasjon (f.eks „Mein Zimmer“ eller „Meine Familie“)

  Oppgave: Meine Stadt

  Oppgave: Was geschah mit dem Musiker?

  

  Oppgave: Mein Haus

  

  14. Skrive en tekst fra en annen synsvinkel (f.eks. „Rødhette“ fra ulvens synsvinkel)
  15. Skrive „Rødhette“ i riktig rekkefølge ut fra bilder
  16. Bilder fra historiske begivenheter („Wiedervereinigung“, „2. WK“)

  Musikk og film som skrivemotivasjon

  17. Skrive om innholdet i sangtekster eller filmer (eventuelt med bilder som støtte) (Fettes Brot „An Tagen wie diesen“)
  18. Øvelse: Skriv filmens historie fra perspektivet til en annen enn hovedpersonen
  19. Skriv et brev til en venn og fortell om innholdet i en film du liker/ikke liker, og fortell hvorfor vennen din (ikke) bør se filmen
  20. Skriv en filmanmeldelse/musikkanmeldelse

  Skrive fortsettelse

  ”Fräulein Seesenheim kam abends spät erst ins Hotel. Sie öffnete die Zimmertür und machte Licht. Ein fremder Mann lag auf ihrem Bett. War er tot?“

• Om å lære tysk med Servus!

  Intensjonen bak Servus!

  Variasjon er nødvendig for å møte samtlige elever i en tyskklasse. En god variasjon bidrar til å holde interessen ved like, og den gjør at man som lærer møter elevene på deres premisser. Servus! tilbyr et mangfold av dialoger, kortere og lengre lesestykker og autentiske tekster av varierende vanskelighetsgrad. Til disse finnes et stort antall oppgaver av ulik art, lengde og vanskelighetsgrad, f.eks kommunikative oppgaver og ordkunnskapsoppgaver. Ulike øvelser øker mulighetene for individualisering i klasserommet. Servus! gir derfor et godt grunnlag for differensiering i tyskundervisningen.

  Servus! legger opp til at elevene skal være aktive. Med dette menes at de skal bruke språket både som mottaker og avsender i klasserommet. Servus! har mange oppgaver både i tekstog arbeidsboken som er viet grunnstrukturene i det tyske språket. Videre gjør et bredt utvalg av aktivitetsoppgaver det mulig for elevene å bruke språket aktivt fra første time. Elevene bør bruke mye tid på aktiviteter som går ut over det rent reproduktive og formelle. Det er viktig at de får leke med språket i friere og (tilnærmet) autentiske situasjoner.

  Tekstboka

  Tekstboka er basert på Læreplanens krav om kommunikativ kompetanse og interkulturell forståelse. Det er lagt vekt på at ulike teksttyper og temaer blir introdusert, og at elevene skal få god innsikt i de tysktalende landenes kultur og geografi. Siktemålet er at elevene skal bli aktive brukere av det tyske språket.

  A-teksten introduserer hovedemnet i kapitlet, og er som regel en dialog eller en enkel tekst som tar opp dagsaktuelle temaer. A-teksten er en enkel tekst som alle elevene bør arbeide med. Relevant grammatikk og ordkunnskap introduseres ofte gjennom A-teksten. B-teksten ligger litt over A-teksten i vanskelighetsgrad, men også den bør være grei for de fleste elevene å komme gjennom. C-teksten egner seg godt til differensiering. De inneholder dikt, små historier eller anekdoter, oppskrifter, sanger etc. Denne teksten kan være noe mer løsrevet fra kapitlets tema, og kan brukes som ekstramateriell, eller leses av alle. Den siste teksten i hver leksjon handler om «Landeskunde». Her får elevene god innsikt i de tyskspråklige landenes geografi og kultur.

  Arbeidsboka

  I arbeidsboka er det lagt opp til et stort utvalg av oppgaver som trener de fem grunnleggende ferdighetene. Oppgavene spenner over et vidt register, og formelle og friere oppgaver står side om side. Elevene skal på en fornuftig og morsom måte tilegne seg det tyske språket. Intensjonen bak læreverket er bl.a at elevene lærer å ta ansvar for og blir bevisst på egen innlæring. Det er en kopioriginal med punkter hvor elevene kan bevisstgjøres egen læring.

  Grammatikkoppgavene følger en progresjon som det i stor grad legges opp til i A- B-tekstene i tekstboken.

  De fleste elevene møter svært lite tysk språk i sine omgivelser. For å få et best mulig utbytte, bør samtalespråket i klasserommet så godt det lar seg gjennomføre, være tysk. Dette gjelder hilsen, korte beskjeder, meningsutveksling og samtale mellom elevene. Grammatikk bør gjennomgås på norsk.

  De ulike komponentene i Servus!

  Servus! består av følgende komponenter for hvert trinn: tekstbok med et rikt utvalg muntlige oppgaver, arbeidsbok som fokuserer på grammatikkforståelse og skriftlige ferdigheter og nettsted med filmer, lydfiler, interaktive grammatikkoppgaver, kopioriginaler og lærerveiledning med henvisninger og undervisningstips.

  Mappevurdering

  Mappevurdering er en metode som kan brukes for at eleven skal kunne se sin egen utvikling i tyskfaget. Mappen er en systematisk samling elevbesvarelser som tydelig viser elevens innsats, framskritt og presentasjon, og inneholder elevens egen planlegging, egenvurdering og lærerkommentar. Den bør også inneholde en loggbok, hvor eleven bevisst gjør rede for tanker rundt arbeidet med faget.

  Arbeidet med mappen vil kunne være med å øke elevens selvstendighet og ansvar for egen læring. Mappen kan være en perm, en enkel mappe eller lignende, hvor elevens loggbok med egen planlegging og kommentarer til arbeidet, samt tilbakemelding fra læreren utgjør innholdet. Elevene velger selv hvilke oppgavebesvarelser han eller hun ønsker å legge i mappen, og disse besvarelsene skal vise elevens utvikling i faget. Det kan dreie seg om skriftlige oppgaver, bilder med beskrivende tekst, videoopptak etc. Det er viktig at eleven selv aktivt er med på å velge innhodet i mappen, og at det finnes kriterier for utvalget.

  Vurderingen av en mappe bør skje ut ifra kriterier utarbeidet mellom lærer og elev.

  De grunnleggende ferdighetene

  De grunnleggende ferdighetene skal prioriteres i alle fag. Ferdighetene er integrert i kompetansemålene i tyskfaget, på fagets egne premisser. De er knyttet til faginnhold og aktiviteter. Stortingets innstilling til «Kultur for læring» inneholdt fem grunnleggende ferdigheter. Disse fem ferdighetene innebærer:

  • å kunne uttrykke seg muntlig
  • å kunne lese
  • å kunne uttrykke seg skriftlig
  • å kunne regne
  • å kunne bruke digitale verktøy

  Regjeringen har føyd til «ferdigheter i engelsk», «læringsstrategier og motivasjon» og «sosial kompetanse» til de allerede vedtatte grunnleggende ferdighetene. I tyskfaget kan vi arbeide for å styrke disse ferdighetene på bl.a. følgende måter:

  Ferdigheter i engelsk vil elevene tilegne seg spesielt når de søker på internett. Funksjoner i dataprogrammer er ofte på engelsk, og mye fagstoff på internett er også det. Det kan ofte være hensiktsmessig å sammenligne med engelsk ved innlæring av grammatikk.

  Læringsstrategier og motivasjon – I tyskfaget har elevene mulighet til å se konkrete konsekvenser av sine valg. Måten de velger å løse en oppgave på, skriftlig og/eller muntlig vil ofte ha et produkt som resultat. Dette kan være skriftlige tekster av ulik sjanger og muntlige produkter som skuespill, foredrag, sanger og dikt. Elevene vil måtte tenke bevisst på egen læring og problemløsing, og vil derfor tilegne seg metakognitiv kompetanse. Motivasjonen øker når elevene lykkes med noe, og jeg tror også den øker når de får bruke både hode og kropp.

  Sosial kompetanse handler om hvilken evne individet har til å samspille med andre i ulike situasjoner. I skolesammenheng snakker man om utvikling av empati, samarbeidsferdigheter, selvhevdelse, selvkontroll, ansvarlighet, samt lek, glede og humor. Forskning viser at musikk, kultur, kreative fag og vektlegging av estetikk har positiv innvirkning på læringsmiljøet når det brukes aktivt og bevisst. I tyskfaget økes den sosiale kompetansen gjennom å ha klart definerte oppgaver og vurderingskriterier, men samtidig frihet til å slippe kreativiteten og fantasien løs. Den sosiale kompetansen som elevene skal lære, må etterspørres, oppmuntres og verdsettes i læringsmiljøet rundt elevene, og det må legges til rette for muligheter til at de kan bruke sine ferdigheter.

  Ulike læringsstiler – hvordan oppgavene og lærestoffet er tilpasset disse

  De siste årene har oppmerksomheten rundt elevenes forskjellige tenke- og læringsstiler økt. I skolen vektlegges tilpasset opplæring, der det tas hensyn til at elevene arbeider forskjellig og lærer seg ting på ulike måter. Forskning har vist at ulike læringsstiler passer ulike mennesker, ofte en blanding av flere stiler. Hvordan hver enkelt innhenter og husker kunnskap på best mulig måte, varierer altså. Kjente forskere på området er bl.a. Howard Gardner (de sju intelligensene) og Kenneth og Rita Dunn. De mener at selv om de fleste mennesker kan lære seg nye ting på flere forskjellige måter, så passer en eller to måter hvert individ best. Utnyttes dette når nye ting skal læres, oppnås best resultat og innlæringen går fortere.

  Dersom vi skal kunne tilpasse undervisningen til hver enkelt elevs behov, bør undervisningen inneholde ulike måter å tilegne seg kunnskap. Jo mer variasjon undervisningen kan by på, desto større er muligheten for at flere skal lære. Stil sier noe om hvordan eleven velger å møte utfordringer i læringsmiljøet. Dette betyr at en elevs stil kan variere i ulike miljøer og i forhold til utfordringer av forskjellig karakter. En stil skiller seg fra evner ved at den kan være bedre enn en annen stil i en gitt situasjon eller miljø, men til forskjell fra evner skal alle stiler i gjennomsnitt være like gode. Stiler må ikke forveksles med intellektuelle evner eller personlighet.

  De ulike læringsstilene beskrives slik:

  Auditiv

  Passer best for elever som framfor alt bruker hørselen ved innlæring. De lærer best gjennom å lytte, prate og synge.

  Visuell

  Passer for elever som framfor alt bruker synet ved innlæring gjennom å lese, se på bilder, se filmer osv.

  Taktil

  Fungerer best for de elever som framfor alt bruker følesansen, spesielt hendene, ved innlæring. De lærer best gjennom å gjøre praktiske ting med hendene.

  Kinestetisk

  Egner seg for de elever som bruker hele kroppen ved innlæring. De trenger å bevege seg, gjennom rollespill, leker og dramatisering.

  Vi kan også betrakte læringsstiler som to hovedstiler i forhold til å bearbeide kunnskap og informasjon, der det viktigste skillet går mellom det analytisk-lineære og det syntetisk-lineære. Oversatt til mer normalt språk, betyr dette forskjellen mellom å få lærestoffet presentert som helheter, og deretter se på delene (sirkulært), eller å få stoffet presentert bit for bit som legoklosser, for deretter å bygge alt sammen til en helhet til slutt. Noen ganger og i enkelte sammenhenger er dette det samme som forskjellen på induktiv og deduktiv presentasjon av lærestoffet.

  Tysktimene er en arena hvor det er enkelt å legge til rette for individuelle tilnærminger til lærestoffet og oppgavene. Som lærer er det av betydning å kjenne til læringsstilene i forhold til planlegging av aktiviteter og utarbeiding av kriterier for vurdering. I Servus! har jeg bevisst laget oppgaver tilpasset ulike læringsstiler. Teoristoffet går hånd i hånd med den praktiske tilnærmingen i de fleste oppgavene.

  Differensiering og taksonomi

  Taksonomi handler om å ordne målene for læring etter stigende vanskegrad. Blooms kognitive taksonomi fra 1956 har seks hovedtrinn, som jeg har forenklet til 3 når jeg har laget differensierte oppgaver i Servus!.

  Forenklet taksonomimodell

  Nivå 1: Faktakunnskaper

  Oppgaver som ikke krever mer enn reproduksjon og enkle handlinger.

  Nivå 2: Forståelse og anvendelse

  Oppgaver som krever evne til fortolking, forklaring, bruk av ny kunnskap og mer kompliserte handlinger.

  Nivå 3: Analyse, syntese og vurdering

  Oppgaver som krever evne til å undersøke, klassifisere, sammenligne, generalisere, trekke slutninger, drøfte, granske og kritisere. Disse oppgavene krever også evne til å foreta temmelig kompliserte handlinger.

  Det har ikke alltid vært lett å plassere oppgavene i disse tre kategoriene – flere kunne for eksempel vært plassert både på nivå 2 og nivå 3. Men jeg regner med at lærerne bruker sitt skjønn, som jeg har brukt mitt.

  Blooms taksonomi kan tenkes å svekke arbeidet mot en bredere kompetanse, mest fordi ren fagkompetanse kan bli dominerende. På den annen side kan en bevisst bruk av taksonomi bidra til å utvikle en bredere kompetanse, noe som trolig er en betingelse for utvikling av kreativitet. En eller annen form for verdisetting vil uansett være nødvendig i diskusjonen om kunnskapsmål. Ellers vil andre regler styre arbeidet, og da blir det gjerne tradisjonene.

  Taksonomien har betydning når vi lager kriterier for måloppnåelse sammen med elevene. Det er vesentlig å lage eksplisitte og presise målformuleringer, som gjør det mulig å avgjøre i hvilken grad målene blir nådd. Bloom anbefaler moduler (avgrensende perioder med klare mål og vurdering i etterkant) på en til to uker, der en sikrer at alle henger med før en går videre. I forhold til tyskfaget vil taksonomien kunne brukes både når vi lager lokale planer for faget og når vi lager oppgaver for elevene.

• Pedagogiske leker
  1. Glosebingo – Elevene skriver opp et antall gloser (eksempelvis 5) på tysk fra den aktuelle leksjonen. Alle velger selv sine egne gloser. Læreren leser opp ord for ord fra leksjonen på norsk, og elevene krysser av når deres ord blir lest opp. Alt foregår i stillhet. Den eleven som først har krysset av alle glosene sine, roper «bingo!» Kan også brukes om tall, bokstaver, verb, adjektiver, substantiver etc.
  2. Verbstafett – Seks elever på hvert lag. Hver elev representerer en verbending. 1., 2. og 3. person entall, 1., 2. og 3. person flertall. Læreren begynner med å si et verb i infinitiv (gjerne på norsk) til et av lagene. Dette verbet skal nå bøyes med riktige endinger. Elevene på laget får ikke lov til å kommunisere med hverandre. Hvis en elev har feil ending, går verbet over til det andre laget. Det lønner seg altså å følge svært godt med. Ett poeng for hvert riktig verb.
  3. Elevstyrte gloseprøver – La elevene selv lage gloseprøver etter tur og eventuelt rette for hverandre.
  4. 1-minutts foredrag – Kort med tema trekkes, og eleven snakker tysk i ett minutt. For eksempel: AUTO. Es fährt schnell. Mein Lieblingsauto ist BMW. Das Auto kommt aus Deutschland ...
  5. Mimeleken – (verb/subst./adjektiver). To lag. En fra det ene laget mimer et verb (eller andre ordklasser) som motstanderne har valgt. Elevens eget lag skal gjette. Poeng på tavla.
  6. Stigespill – Se arbeidsbok. Stigespill under kopimateriell. Egner seg godt til alle slags grammatiske temaer og som glosetrening.
  7. Memory – Klipp ut kort. To kort har lik tekst. Elevene spiller i grupper på to til fire. Alle temaer kan brukes. Kortene ligger med den blake siden opp. Deltakerne må huske hvor parene er gjemt. Ordene kan oversettes eller bøyes før man får stikket.
  8. Tenk på et tall – Tenk på et tall/en bokstav (klassen definerer selv rammene, f.eks. 1–20). Elevene skriver et tall/bokstav på en lapp. Deretter går de rundt og forsøker å finne ut hvilket tall/bokstav de andre har. De spør hverandre: Bist du Nummer 3? Bist du Y? Når de har funnet ut hvilket tall den andre eleven har, skriver de ned navn og nummer/bokstav, før de går videre. Den som finner flest tall/bokstaver har vunnet.
  9. Kryssordleker – Velg et langt ord (f.eks. Fußballmannschaft). Skriv det på tavla eller på egne ark (avhengig av om man leker i plenum eller i grupper). Finn deretter ord som settes inn loddrett, slik at de passer inn med begynnerordet. Det trenger ikke å passe vannrett. I dette eksemplet må man finne 17 ord som skal passe inn. Egner seg godt som gruppe-konkurranse.
  10. Ordjakt – Flest ord innen et emne på kortest mulig tid
      Jacke – Hose – Hemd, Mutti – Vati – Opa, Baum – Blume – Gras
  11. Ordstafett – Winter – Regen – Nase – Elch – Hose. Alle står når leken starter. Læreren begynner med å si et ord. F.eks. Winter. Nestemann må finne et nytt ord som begynner med siste bokstav i ordet som ble sagt; R. Den som ikke finner på noe, må sette seg. Den siste som står igjen, har vunnet. Kan også spilles i mindre grupper eller en og en. Om det tar lang tid å finne på ord, kan det være lurt å avtale en tidsbegrensning.
  12. Ord + Ord – En elev eller læreren begynner med et ord, neste elev fortsetter, f.eks.: die, die Sonne, die Sonne scheint, die Sonne scheint und.
  13. Si alle tall unntatt ... – Elevene teller høyt i smågrupper. Når de kommer til et bestemt tall, f.eks. 3, skal de si noe annet, f.eks. Auto eller Hallo. De skal unngå tallet 3, tall som kan deles med 3 og andre tall som inneholder 3 (23, 13, 73 etc.) De som bommer, er ute av konkurransen. Den som står igjen til slutt har vunnet.
  14. Stollek – Èn elev står i midten mens alle andre sitter på hver sin stol i en ring rundt. Den som står i midten skal si noe om seg selv på tysk. Dette kan variere alt etter hvor man er i boka. Kanskje er det lurt å la elevene forberede seg litt først og lære noen setninger utenat som de kan bruke): Ich bin 14 Jahre alt/ Rot ist meine Lieblingsfarbe/ Ich mag Rammstein/ Ich komme aus Norwegen/ Ich spiele Fuβball/Ich trage Jeans ... Alle andre som dette også stemmer for, må reise seg og finne en ny stol å sitte på – det er IKKE lov å sette seg på den stolen man satt på sist! Den som ikke finner en stol må stå i ringen og si noe om seg selv. Hvis man sier noe som ikke stemmer, for noen andre, må man finne på noe nytt.
  15. Glosebingo – Morsom måte å ha «gloseprøve» på. Del klassen i to (eller mer). Læreren står framme og sier en glose (på norsk) fra leksjonen de har i lekse til den dagen. Hver gruppe må diskutere sammen og finne det rette svaret og sende en representant opp så fort som mulig for å skrive ordet på tavla. Riktig svar gir 1 poeng på tavla. Gruppa har ikke lov til å sende den samme personen opp mer enn en gang – på denne måten må alle samarbeide og alle får delta.
• Kompetansemål

  Fremmedspråk nivå I

  Språklæring

  Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

  • utnytte egne erfaringer med språklæring i læring av det nye språket
  • undersøke likheter og ulikheter mellom morsmålet og det nye språket og utnytte dette i egen språklæring
  • bruke digitale verktøy og andre hjelpemidler
  • beskrive og vurdere eget arbeid med å lære det nye språket

  Kommunikasjon

  Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

  • bruke språkets alfabet og tegn
  • finne relevante opplysninger og forstå hovedinnholdet i skriftlige og muntlige tilpassede og autentiske tekster i ulike sjangere
  • delta i enkle, spontane samtalesituasjoner
  • presentere ulike emner muntlig
  • gi uttrykk for egne meninger og følelser
  • forstå og bruke tall i praktiske situasjoner
  • kommunisere med forståelig uttale
  • forstå og bruke et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner
  • bruke grunnleggende språklige strukturer og former for tekstbinding
  • tilpasse språkbruken i noen grad til ulike kommunikasjonssituasjoner
  • skrive tekster som forteller, beskriver eller informerer
  • bruke lytte-, tale-, lese- og skrivestrategier tilpasset formålet
  • bruke kommunikasjonsteknologi til samarbeid og møte med autentisk språk

  Språk, kultur og samfunn

  Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

  • samtale om dagligliv, personer og aktuelle hendelser i språkområdet og i Norge
  • sammenligne noen sider ved tradisjoner, skikker og levemåter i språkområdet og i Norge
  • samtale om språk og sider ved geografiske forhold i språkområdet
  • gi uttrykk for opplevelser knyttet til språkområdets kultur