Presens perfektum
For å uttrykke noe som skjedde i fortiden, bruker man på tysk ofte presens perfektum, særlig i muntlig tysk. På norsk bruker vi ofte preteritum.
Presens perfektum er en sammensatt tidsform (som på norsk) med et bøyd hjelpeverb og et ubøyd perfektum partisipp av det egentlige verbet.
Jeg har kjøpt en bok. |
Jeg reiste til Sveits. (har reist) |
Ich habe ein Buch gekauft. |
Ich bin in die Schweiz gefahren. |
Hovedregelen er:
hjelpeverb perfektum partisipp
haben/sein ge-verbstamme + -t (svake verb) eller + -en (sterke verb)
Hvordan kan du vite når du skal bruke haben og når sein?
Haben brukes i de fleste tilfellene som hjelpeverb.
Sein brukes nesten bare ved bevegelsesverb (verb som uttrykker en retning til/fra noe, f.eks. schwimmen, gehen, fahren, kommen, fliegen) og ved noen verb som: bleiben, sein, werden, sterben, ertrinken, passieren, geschehen, einschlafen.
Det er alltid bare hjelpeverbet som bøyes. Husk samsvar med subjektet! Perfektum partisipp bøyes aldri, akkurat som på norsk.