Subjekt nominativ eller direkte objekt akkusativ? Analyser setningene og velg riktig bestemt artikkel.
Bestemt og ubestemt artikkel i nominativ og akkusativ
Husk at nominativ og akkusativ ikke er like i maskulinum.
Her ser du artikkelformene:
|
|
maskulinum (m) |
femininum (f) |
nøytrum (n) |
plural (pl) |
| SUBJEKT = NOMINATIV (SN) |
Bestemt/ubestemt artikkel |
der/ein |
die/eine |
das/ein |
die |
| DIREKTE OBJEKT = AKKUSATIV (DOA) |
den/einen |
die/eine |
das/ein |
die |
For å finne direkte objekt i akkusativ (DOA) stiller man spørsmålet:
Hvem/hva + verbal (V) + subjekt nominativ (SN) = direkte objekt akkusativ (DOA)?
Eksempel: Das Mädchen isst einen Apfel.
| 1 Finn verbet. Hva skjer? |
isst = V |
| 2 Finn subjekt i nominativ. Hvem + V? |
das Mädchen = SN |
| 3 Finn direkte objekt akkusativ. Hvem/hva + V + SN? |
einen Apfel = DOA (hankjønn) |
Setningsanalyse
Kasus er den formen et substantiv eller et pronomen får etter hvor det står i setningen, og hvilken funksjon det har. Vi analyserer setningene for å finne ut hvilken kasus de ulike setningsleddene skal stå i.
Eksempel:
Hun snakker (SN + V)
Jeg snakker med henne (SN + V + PUD (preposisjonsuttrykk i dativ))
Jeg elsker deg. (SN + V + DOA)
Vi analyserer altså for å finne ut hvilken kasus de ulike setningsleddene skal stå i.
Verbal
Verbalet (V) er det leddet i setningen som beskriver hva som blir gjort. For å finne verbalet kan du spørre: Hva skjer eller gjøres? Når du analyserer en setning, kan du sette en V over verbet. Verbalet og subjektet hører alltid sammen, og derfor må verbalet på tysk alltid få en personending som passer til subjektet. Dette kalles samsvarsbøyning:
Eksempel:
| Ich komme nach Hause. |
Jeg kommer hjem. |
| Mein Vater kommt nach Hause. |
Faren min kommer hjem. |
| Die Kinder kommen nach Hause. |
Barna kommer hjem. |
| Ein Kind kommt nach Hause. |
Et barn kommer hjem. |
Verbalet (V) uttrykker også når noe blir gjort. Når verbalet står i presens (nåtid), betyr det at handlingen foregår nå. På tysk brukes presens også for å uttrykke noe som kommer til å hende i framtiden, men da tilføyer vi som regel et tidsuttrykk.
Eksempel:
| Was machst du da? – Ich lese ein Buch. |
Hva gjør du? Jeg leser ei bok. |
| Morgen gehe ich um sieben Uhr ins Kino. |
I morgen går jeg på kino klokka sju. |
For å uttrykke noe som har skjedd i fortiden, bruker vi på muntlig tysk ofte presens perfektum.
Eksempel:
| Gestern habe ich deinen Vater gesehen. |
I går så jeg faren din. |
| Du bist schnell ins Kino gekommen. |
Du kom fort til kinoen. |
Nominativ (subjekt)
Nominativ brukes for den eller det som gjør det som skjer i setningen, altså den som utfører selve handlingen. Denne delen av en setning kalles også subjekt.
Subjektet (SN) finnes i alle setninger. Subjektet er det leddet i setningen som utfører en handling (den eller det som gjør noe). For å finne subjektet kan du spørre: «Hvem eller hva gjør noe?»
Subjektet står alltid i grunnformen, dvs. i nominativ. Derfor er det lurt å skrive SN når du analyserer en setning. Nominativformen vises bl.a. ved a) personlig pronomen, b) eiendomsord, c) bestemt artikkel og d) ubestemt artikkel.
Eksempel:
| Ich komme nach Hause. |
Jeg kommer hjem. |
| Mein Vater kommt nach Hause. |
Faren min kommer hjem. |
| Die Kinder kommen nach Hause. |
Barna kommer hjem. |
| Ein Kind kommt nach Hause. |
Et barn kommer hjem. |
