Presens perfektum
For å uttrykke noe som skjedde i fortiden, bruker man på tysk ofte presens perfektum, særlig i muntlig tysk. På norsk bruker vi ofte preteritum.
Presens perfektum er en sammensatt tidsform (som på norsk) med et bøyd hjelpeverb og et ubøyd perfektum partisipp av det egentlige verbet.
| Jeg har kjøpt en bok. |
Jeg reiste til Sveits. (har reist) |
| Ich habe ein Buch gekauft. |
Ich bin in die Schweiz gefahren. |
Hovedregelen er:
hjelpeverb perfektum partisipp
haben/sein ge-verbstamme + -t (svake verb) eller + -en (sterke verb)
Hvordan kan du vite når du skal bruke haben og når sein?
Haben brukes i de fleste tilfellene som hjelpeverb.
Sein brukes nesten bare ved bevegelsesverb (verb som uttrykker en retning til/fra noe, f.eks. schwimmen, gehen, fahren, kommen, fliegen) og ved noen verb som: bleiben, sein, werden, sterben, ertrinken, passieren, geschehen, einschlafen.
Det er alltid bare hjelpeverbet som bøyes. Husk samsvar med subjektet! Perfektum partisipp bøyes aldri, akkurat som på norsk.
